Kjennetegnet med klassikere er jo en stor grad av kontinuitet, men det har skjedd litt på dette området også. Vi har tegnerskifte på Stomperud, forlagsskifte på Smørbukk og Tuss og Troll, samt ny t…

Kjennetegnet med klassikere er jo en stor grad av kontinuitet, men det har skjedd litt på dette området også. Vi har tegnerskifte på Stomperud, forlagsskifte på Smørbukk og Tuss og Troll, samt ny tegner på Ingeniør Knut berg. I tillegg har jeg funnet plass til det splitter nye "Motstandsnissene" også i denne klassikerkategorien. Litt spekulativt kanskje, men det var her jeg syntes det passet best, og siden det er jeg som bestemmer, blir det slik.

I går kveld deltok jeg, som en stemme fra Nei-sida i en sofadiskusjon på Studentersamfundet i Trondheim om EU-kampen i et historisk perspektiv. Hele arrangementet ble filmet, så jeg legger inn videoen fra Samfundets Youtubekanal under. Møteteksten var som følger: Panelsamtale: EU da - Et historisk blikk på EU-debatten Hvorfor sa Norge nei til EU i 1972 og 1994? Hva var de viktigste argumentene og hvordan har de preget debatten fram til i dag?

Innlegg i Klassekampen 6.11.25. Det innlegget forkortet jeg litt etter førsteutkastet og du kan finne faksimile av innlegget nederst. Rett under her finner du den ubeskjærte versjonen. Zohran Mamdani vant nettopp borgermestervalget i New York, på en plattform om å øke skattene på de aller rikeste for å finansiere store velferdsreformer innen bl.a. barnehage, kollektivtrafikk og boligsektoren. Samtidig har han vært en tydelig stemme for folkeretten og med støtte til det palestinske folket.

Julehefter var jo opprinnelig en oppsamling av amerikanske avisserier, hvorpå det ble fylt på med norske tegneserier. Likevel, har et lite knippe serier fra andre deler av Europa bitt seg fast i juleheftebunken, slik at de fortjener en egen kategori. Spennet er stort fra to Asterix-relaterte hefter, til Poirot, Sølvpilen og Mummitrollet, men det reflekterer også bredden og dybden i europeisk kultur, på godt og vondt.

Innen denne kategorien er Strand forlag nå i ferd med å få det monopolet Egmont nesten hadde da jeg startet disse julehefteanmeldelsene for mange år siden. Outsiderne er Kollektivet, som holdt fast i Schibstedt da de fleste andre hadde gått til Egmont, og som morsomt nok nå er på Egmont mens nesten alle andre er på Strand, samt Nemi som i mange år har vært alene som Gyldendal-hefte.

Det er på tide å starte årets julehefteanmeldelser, men først la oss se på hva som har skjedd siden i fjor. Dramatiske ting har nemlig skjedd på julehefteforlagsfronten. Det nyopprettede Bonnier-imprintet TNT har sikret seg rettighetene til flere av de klassiske juleheftene som Blondie, Fiinbeck og Fia og Hårek, fra tidligere nesten enerådende Egmont. Dette gjør også at Egmont måtte erstatte Håret i blandingsheftet "Juleklassikere" - nå med Trixie (som vel knappest er en klassiker i juleheftesammenheng, men men).

Nylig ble jeg kontaktet av en kollega ved en annen institusjon, som henviste til et innlegg jeg hadde hatt sammen med en fagforeningskollega i Khrono for en tid tilbake. Der skrev vi blant annet om hvordan regjeringen med sin endring av indikatorsystemet har lagt en bombe under store deler av sektoren: «I stedet for å lytte til en samlet sektor som vil ha økt langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen, har regjeringen opprettholdt den konkurranseavhengige komponenten, men fordelt den på mange færre indikatorer — samtlige på utdanningssiden.

Mange i vår sektor har et naivt syn på politikk. Politikken er først og fremst en interessekamp, og det helt avgjørende for en sektor som vår å skaffe oss allierte.

Jeg kommenterer Statsbudsjettet i Universitetsavisa sammen med en fagforeningskollega. Da Jonas Gahr Støre først ble statsminister, lovte han å avslutte Solbergs flate "ABE"-kutt i staten. Likevel så vi at de ble videreført innen universiteter og høgskoler under andre budsjettposter. Mange håpet nok at med Sp ute av regjering, ville vi få en regjering som så mer positivt på forskning og høyere utdanning.

Dette er en oppfølging av debatten om Forkurs for ingeniørutdanning, jeg startet for noen dager siden, som du kan lese her. Jeg fikk et svar fra tre representanter fra UHR-MNT, som kan leses her. Innlegget under var på trykk i Universitetsavisa 15.10.25, passende nok på samme dag som den nasjonale forkurssamlingen startet. Tre representanter for NMT-UHR svarer i Universitetsavisa 10.10 på mitt kritiske innlegg om forslag til endringer i forkurs for ingeniørutdanning. 

“Now that we are supervising, we know it’s going to humanitarian causes,” the source said, paraphrasing Netanyahu.

Jeg oppdaget nettopp en gammel tekst om Rødts prinsipprogram på Civitas hjemmesider. Den stod, ikke overraskende, til stryk. At den kjøpt-og-betale propagandaorganisasjonen Civita, finansiert av de blant oss med høy formue og lav skattevilje, ikke liker Rødt er knappest overraskende. Så fryktelig overraskende er det heller ikke at de i sin kritikk av Rødt tidvis henfaller til det velkjente propagandagrepet «blank løgn».

Innlegg i Dagsavisen 4.10.25 Nylig kom det (kanskje litt provinsielle) nyhetsmeldinger om at Jonas Gahr Støre hadde drukket øl med Storbritannias statsminister Keir Starmer i København. Jeg vet ikke hva de snakket om, men jeg vet hva Starmer burde sagt: Ikke gjør som meg! En annen sak som har fått oppmerksomhet internasjonalt de siste dagene er nemlig at Keir Starmer nå er målt til den minst populære statsministeren i historien til slike målinger.

Innlegg i Adresseavisen 3.10.2025 I november skal det avholdes et krisemøte i den europeiske kringkastingsunionen (EBU), om Israels deltakelse i neste års Eurovisjon (MGP senior), etter at flere land har varslet boikott dersom landet deltar. NRK skal fram til da vurdere hvordan de skal stille seg til den europeiske kringkastingsunionens diskusjon om å stenge Israel ute. NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, sier i flere kanaler i den forbindelse at NRK ikke kan "drive sin egen selvstendig utenrikspolitikk".

Piracy in plain sight.

I likhet med flere av mine kolleger som tok hovedfag i fysikk ved NTNU i samme tid, startet jeg min karriere i høyere utdanning ved forkurs for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag relativt kort tid etter årtusenskiftet. Selv om det begynner å bli en del år siden jeg jobbet der, har jeg fulgt utviklingen av forkurset utenfra. Det er et tilbud som ikke er akkurat verdenskjent, men i et utdanningssystem hvor man på videregående skole har et skarpt skille mellom akademiske studieforberedende løp, og yrkesfaglige løp, hvor kun førstnevnte gir en inngang til høyere utdanning, gir forkurset muligheter for studenter med yrkesfaglig bakgrunn til å komme inn i ingeniørutdanninger.