Når det er sagt så gjentar jeg gjerne for andre i Venstre en gang til: det MDG gjør nå er noe vi også burde bli bedre på. Sett tydelige grenser og bygg noe som kan bli større enn bare et støtteparti. Det er viktigere noen gang å vise at det finnes politikere som står helt forbanna tydelig for noe.

Tror ingen antok at det ville bli en lett å få til, men vi må slutte å si at en stemme på x = y som om det er automatikk i det helt uavhengig av gjennomslag. Det var skittent og unødig. Hadde V kommet over sperregrensen hadde vi hatt mer å gå på for alternative grønne regjeringskonstellasjoner også.

"Der ingen kunne tru at nokon kunne gro" hadde vært en populær serie.

Nettopp, det er de bedritne verdiene som har lengst fartstid. Det er tradisjon, det. Og alltid det samme resultatet man får i kjernen når dogmatisk monoteisme får spre seg nok og inntar en rolle som makthaver i samfunnet.

Ja takk! Tror egentlig det ikke hadde vært så ille for Ap å gjøre på sikt heller. Det var når de førte uhemmet Sp-politikk og feks brukte latterlig mye penger på å reversere kommunesammenslåing at de endte lavere enn noen gang. Skjønner ikke helt iveren dems etter å gjenta den feilen.

De burde nok ta med V med tanke på hvor splittet Ap egentlig er. Men ja, det har potensialet til å være en langt mer ryddig koalisjon. Problemet er at det krever sterkt reduserte egoer hos ledelsene, særlig hos Ap.

Om de er nærmest vet jeg ikke, men det er I alle fall sikkert at det ikke er MDG med den ledelsen Ap har i dag.

Definitivt. Ting spisser seg på mange fronter, nettopp derfor begynner det å bli veldig utdatert å forholde seg til kun én akse i norsk politikk.

Til en viss grad, men det utarter seg litt forskjellig ulike steder og intensitet. Nordmenn elsker tradisjon og konformitet litt mer enn gjennomsnittet tror jeg. Det er i alle fall mitt inntrykk etter å ha bodd utenlands i en del år nå.

Det sier egentlig ganske mye om norsk kultur at vi så til de grader tviholder på alt av tradisjon først og fremst fordi det er tradisjon helt til samfunnet når absolutt bristepunkt snarere enn å vurdere å bli littebitt mer fleksibel i tankegangen. Nordmenn er så alt for alt for glad i det velvante.

Sebastian Loeb burde nok også nevnes.