Samfunnet, og dermed skolens oppgaver og utfordringer, er i sterk endring, og hvis disse forholdene skal belyses på en god måte, krever det noe annet og mer enn en ofte polarisert og overfladisk skolepolitisk debatt, skriver Kristin Clemet:
Det store spørsmålet er om valgresultatet viser at det kan skje en mer grunnleggende endring i norsk politikk. Kan vi få et nytt politisk landskap? Kristin Clemet i Aftenposten:
De rødgrønnes økte pengebruk de siste årene har bidratt til høyere renter enn nødvendig. Skal renten ned, må Stortinget prioritere hardere i møte med voksende utgiftspress, skriver Steinar Juel:
Norske forbrukere betaler stadig mer for maten. Det er på høy tid å diskutere de egentlige årsakene til de høye matvareprisene, skriver Mathilde Fasting:
For et lite parti som Kristelig Folkeparti er det å karre seg over sperregrensen partiets fremste dyd. Et større bidrag til den borgerlige blokken finnes knapt, skriver Skjalg Stokke Hougen:
America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter og kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner, skriver Per Christiansen:
- På noen knappe tiår har det skjedd en revolusjon innen barnehagene, som har gått fra å være et begrenset og kostbart tilbud til noen få barn, til å bli et rettighetsfestet, universelt gode, som i all hovedsak er offentlig finansiert, skriver Mats Skogheim Kirkebirkeland:
Bør straffenivået i Norge heves, eller finnes det bedre måter å bekjempe kriminalitet på? Hør diskusjonen mellom Sylo Taraku og Eirik Løkke i Liberal halvtime:
En ny meningsmåling viser at nordmenn flest mener ulikhet best bekjempes gjennom skole og arbeid. Troen på kunnskap og inkludering veier tyngre enn ønsket om mer omfordeling gjennom høyere skatter og trygder.
