Håper på @tuvamoflag.bsky.social som har vist seg som en habil finanspolitisk talsperson. Lyttende og nysgjerrig i møte med næringsliv og samfunnsliv 🤞🏻

Noe sier meg at du kom på den tittelen for lenge siden og har spart på den til en helt spesiell anledning👏🏻 God kommentar i anledning et trist jubileum.

Derfor håper jeg at valget i 2025 blir et EU-valg, og at flest mulig stemmer på partier som er tydelige på at de ønsker at Norge skal ta sin rettmessige plass rundt bordet når Europa skal vedta fremtidens lover og regler.

Jeg vil at barna mine når de vokser opp skal kunne stemme på politikerne som former fremtiden deres.

Det som derimot lider av at Norge står utenfor EU, er det norske folkestyret. For norske velgere får ikke sende representanter til Brussel, og representanter for norske myndigheter sitter på utsiden når vedtak fattes.

Fordi EU-systemet er såpass åpent og transparent – mer enn det norske Stortinget – har næringslivet generelt god tilgang til å snakke med de folkevalgte som vedtar lovene våre.

Et paradoks ved det norske utenforskapet er at private selskaper har vel så god, ofte bedre, tilgang til EUs beslutningsprosesser enn norske byråkrater og diplomater.

Neste gang en handelskrig, geopolitisk krise eller pandemi bryter ut, vil EU med rette prioritere egne borgere og ikke et utenforland som ikke er med og drar lasset.

Når regelverket så gjennomføres, er det et mønster at norske myndigheter forstår regelverket feil, fordi de ikke deltok da det ble utformet, eller tøyer reglene til bristepunktet i et ønske om å bevare særnorske hensyn som ikke ble ivaretatt fordi vi ikke satt rundt bordet da de ble vedtatt.

Det har på norsk side bygget seg opp et etterslep på mer enn 400 rettsakter, små og store, tross iherdig innsats fra embetsverket i departementene.

Forholdet mellom Norge og EU lider under at en rekke norske regjeringer ikke har fulgt opp forpliktelsene EØS-avtalen pålegger oss til å ta inn nytt regelverk – ofte for relativt symbolske «seire» på jernbane eller strøm som koster oss dyrt politisk.

Men viktigere: det er EU som bestemmer en stor del av lovene som gjelder i Norge. 2/3 av sakene i norske kommunestyrer påvirkes av lovverk vedtatt av EU.

EU-landene er vår nærmeste allierte og handelspartnere. EU-landene kjøper 58% av norsk eksport, mens USA og Storbritannia kjøper ca. 8% hver. Når pandemien brøt løs, var det EU vi måtte gå til for å sikre oss vaksiner.

Slik verden er i dag, mener jeg det er helt åpenbart at Norge bør søke et tettere samarbeid med landene som deler våre verdier og interesser, på en planet der stadig færre land faktisk gjør det.

Vesten er ikke lenger i stand til å forme verden i sitt bilde. Innad i mange vestlige land er folk stadig mer polarisert og antidemokratiske tendenser vokser frem.

Fremtidsoptimismen og globaliseringen som var på fremmarsj i 1994, har snudd i dag. Verden i dag er preget av uro, med autoritære land i en stadig mer samlet opposisjon til et synkende antall demokratiske stater.