«Ja», sier unggrana. «Vi har hørt det av bjørka.»
«Men skogen står, selv om du og jeg faller.»
«Vi vet det», sier unggrana. «Vi er skogen».
Jernet treffer, skrika letter. Ei kongle bryter snøspeilet.
«Ja», sier unggrana. «Vi har hørt det av bjørka.»
«Men skogen står, selv om du og jeg faller.»
«Vi vet det», sier unggrana. «Vi er skogen».
Jernet treffer, skrika letter. Ei kongle bryter snøspeilet.
«Hva gjør de her?» spør unggrana.
«Kjenner du tråkkene?» spør storgrana.
«Vi kjenner alt som rører seg i jorda», sier unggrana.
«Det hender at menneskene trenger oss», sier storgrana. «For å varme seg om vinteren.»
«Vi vet det», sier unggrana.
«Hva gjør de her?» spør unggrana.
«Kjenner du tråkkene?» spør storgrana.
«Vi kjenner alt som rører seg i jorda», sier unggrana.
«Det hender at menneskene trenger oss», sier storgrana. «For å varme seg om vinteren.»
«Vi vet det», sier unggrana.
«Nå kommer de», hvisker bjørka.
«Hvem?» spør unggrana.
«Menneskene!» piper musene under snøen.
«Hvem er menneskene?» spør unggrana.
«De er som oss», sier storgrana. «De er knytt sammen og fryser om vinteren. De bor i menneskeskoger nede i dalen.»
«Nå kommer de», hvisker bjørka.
«Hvem?» spør unggrana.
«Menneskene!» piper musene under snøen.
«Hvem er menneskene?» spør unggrana.
«De er som oss», sier storgrana. «De er knytt sammen og fryser om vinteren. De bor i menneskeskoger nede i dalen.»
«Vi er skogen», sier storgrana. «Uten skogen er vi ikke.»
«Og ingen skog uten oss», triller regnet.
«Hør, hør!» roper maurene.
«Over og under jord er vi knytt sammen», fortsetter storgrana. «Alt som hender dere, hender meg.»
«Vel bekomme», tenker soppen.
«Vi er skogen», sier storgrana. «Uten skogen er vi ikke.»
«Og ingen skog uten oss», triller regnet.
«Hør, hør!» roper maurene.
«Over og under jord er vi knytt sammen», fortsetter storgrana. «Alt som hender dere, hender meg.»
«Vel bekomme», tenker soppen.
«Jeg vokser», sier unggrana. «Blir jeg like stor som deg?»
«Å, mye større», sier storgrana.
«Men du er gammel».
«Ja visst. Like gammel som skogen!»
Fjellet gjesper. «I går var han var en kongle stor, men hør på ham nå.»
Storgrana rødmer i skjegglaven. Skrika ler.
«Jeg vokser», sier unggrana. «Blir jeg like stor som deg?»
«Å, mye større», sier storgrana.
«Men du er gammel».
«Ja visst. Like gammel som skogen!»
Fjellet gjesper. «I går var han var en kongle stor, men hør på ham nå.»
Storgrana rødmer i skjegglaven. Skrika ler.