(Oppskrifta ba om pressa eggost, men min er bare hengt fordi jeg sovna før jeg rakk å ordne det)

(Troverdig eksempeldialog følger:
- Kan du ta med bleier når du er ute?
- Eh, skal ha gule rosiner, så jeg må på den ved busstoppen, men jeg kan stikke innom kiwi på veien?
- Fett, tar du med en vimto til meg også? Og kanskje lammedeig fra slakteren når du først er der nede? )

Men hender jeg grupperer dem etter antatt nasjonalitet når jeg snakker om dem også (typ pakistansk, tyrkisk, somalisk, polsk.)

Nærbutikken sier jeg om jeg snakker med folk utafor familien. Hjemme har vi egne navn på de ulike butikkene: "den gamle mannen", "den veldig gamle mannen", "friske agurker", "den ved busstoppen". Bruker også butikkens navn, men er ikke alltid folk vet hva enkeltbutikkene heter.

Jeg liker riskrem, men den er vanskelig å få god når den hos oss må være melkefri. Har lagd kokosmelkpannacotta med pærekompott og havreflarnstrøssel i et par år. Syns det funker. I år lagde jeg vaniljeis og kirsebærsaus. Funka det og.

Eller arme riddere

Roald dahl tels vel. 15 gjrnlesninger av "vi må rekke barnehagen" tels ikke. Jeg driver bare med det siste.

Ap og Høyre er glade i å skyve folket foran seg og late som om all miljøpolitikk som er bittelitt mer ambisiøs enn deres egen er farlig og vil «skade miljøkampen». Men den politiske aksepten for miljøtiltak er jo vi politikere selv med på å skape, både ved å ta lederskap og utforme gode løsninger.

Sånne oppskrifter for å mane fram drømmer på bestemte dager er ofte veldig salte, og så skal man ikke drikke til. Tydeligvis kan de erstattes med fenalår

Det kan jeg - har bare ikke kommet meg til storo ennå.

Nå mangler jeg bare tragant!