15-29 = Ung
30-49 = Middelaldrende
50-69 = Eldre

Ikke slutte å bygge, men bygge mindre hvis de bygger noe annet enn det folk vil ha. I konsulentrapportene kommunaldep innhentet i er det pekt på at dette er en sannsynlig virkning. I gårsdagens lovproposisjon peker departementet også på at en effekt av forslaget vil være svekkelse av boligbyggingen

Eiendom Norge mener: Folk må selv få velge. Borettslag er en god eierform – og ønsker folk det, så blir det bygget. Men tvang er ingen løsning.

Boligminister Kjersti Stenseng har så langt vist gode takter og lovet å få fart på boligbyggingen. Derfor er det oppsiktsvekkende at hennes første lovforslag trekker i motsatt retning.

5. Unikt i verden
Ingen andre land har lover som gir kommuner makt til å bestemme eierformen på nye boliger. Norge bør ikke være først ute med et eksperiment som åpenbart vil skade boligmarkedet.

4. Motstanden er massiv
Selv de største boligbyggelagene – som Boligbyggelaget Usbl og Bate – tar avstand. De er «borettslagenes mor», men ser at forslaget vil bremse boligbyggingen. Det samme gjør de øvrige utbyggerne som har uttalt seg.

3. Folk vet best
Hvilken eierform folk skal bo i, må de selv få bestemme. Utbyggerne bygger det folk ønsker å kjøpe. Kommunalt ansatte kan ikke vite bedre enn boligkjøperne selv.

2. Bygger på en feil premiss
Regjeringen begrunner forslaget med et ønske om stabile boforhold i levekårsutsatte områder. Men nettopp disse områdene – som Søndre Nordstrand i Oslo og Loddefjord i Bergen – domineres allerede av borettslag.

1. Det svekker boligbyggingen
Boligbyggingen er i sin dypeste krise siden 1946. I en situasjon der vi trenger færre reguleringer og mer fleksibilitet, svarer regjeringen med mer detaljstyring. Resultatet blir enda færre nye boliger.

2/

Konkursene kan bli mange. Nybolig koster 30-40% mer en brukt og det er for mye for å få fart på salget.

Siste 12 mnd har byggekost økt med 4,8% iht SSBs indeks mens bruktboligprisene har steget 5,4%. Det gjør det vanskelig å tette gapet. Renten kommer neppe ned på nivået fra 2009-23. 6/6.

De fleste utbyggere inntektsfører først ved overlevering av boligen, dvs 2,5-3 år etter salgsstart. Halveringen av nyboligsalget fra sommeren 2021 gjør at dette først ble synlig i resultatregnskapene flere år etterpå. Nå leverer OBOS, Selvaag & Co røde tall for 2024 og så langt i 2025. 5/

I tillegg kommer tomt + fortjeneste for utbygger. Tomt innenfor ring 3 = typisk rundt 30.000 pr salgsbar m2 og fortjeneste i prosjektet 10-15%.

Tomtekost går ned utenfor Oslo for tiden, men i Oslo er det oftest økonomisk virksomhet på tomtene som må kjøpes ut.

3/

I tillegg kommer prosjektering og rådgiverkost, typisk i området rundt 5-8.000 pr m2, men kan bli dyrere i lange og krevende prosesser, finanskostnader dvs renter, gebyrer og garantikostnader overfor forbruker på 5-7.000 pr m2, og salgs og markedsf-kost, myndighetskrav (gangveier osv) + adm 2/

Byggekost for boligblokker i betong ligger stort sett i området kr 50-55.000 pr m2 hvis tomten er enkel. På trange, forurensende eller andre krevende tomter, som det f eks er mange av i Oslo, kan kostnadene bli betydelig høyere. Siste byggetrinn i Bjørvika har f eks kost på 100.000 pr m2. 1/