Men tenk om det ikke er slik? Hva om Israel i stedet er et tegn på at jødene ikke bare er et folk, men et vitnesbyrd som bringer de ti bud, nestekjærligheten og lys til verden?

Den tanken er ikke til å holde ut. 9/9

Nei, det som gjør folk ukomfortable, er noe som stikker langt dypere.

For Israel gir absolutt ingen mening i fortellingen i vår kultur om det jødiske folk. Jødene er ment å kjenne sin plass. Særlig etter alt de har vært utsatt for (burde de ikke vært døde nå egentlig?). 8/

Og som alltid: Det er ikke det de sier at det er, som gjør dem ukomfortable. Det er ikke okkupasjon, det er ikke folkerettsbrudd, det er ikke apartheid, det er ikke folkemord, det er ikke bosetninger, det er ikke kolonisering. Dette er påklistrede "grunner". 7/

I 2025 finnes det én påklistret "grunn" som er mer hendig enn noen annen - Israel. Den jødiske staten er ondskapen som skaper ubalanse i kosmos. Alle synder som kan begås, begås av Israel. Verden kan aldri komme i balanse igjen før denne staten fordufter. 6/

Noe av det påfallende er hvordan mange i 2025 har lullet seg inn i en forestilling om at vi er så annerledes. Dette fenomenet som altså har eksistert i vår kultur i mer enn 1000 år innbiller vi oss at vi mer eller mindre har utrensket. Det er toppen av nåtidsarroganse. 5/

Antisemittisme er så dypt nedarvet og innkapslet i våre samfunn, vår kultur og våre fortellinger at den kan eksistere helt uten jøder og helt uten uttalte antisemitter. Slik har det bestandig vært, og det er en sentral grunn til at den har overlevd det aller meste. 4/

De færreste i Norge (eller Tyskland for den del) på 1930-tallet ville erkjent at de hatet jøder. Det var bare jødisk overmakt og pengemakt de ikke kunne tolerere. Eller suspekte tradisjoner. Eller bespottelse av Kristus for den del. 3/

Siden tidenes morgen har aversjon mot jøder vært tabubelagt. Derfor har det alltid vært nødvendig å påklistre såkalte "grunner" for å motsette seg jødiske elementer i samfunnet.

Det jødiske gjør folk ukomfortable, men bestandig for andre grunner enn det de sier at det er. 2/

I Kina blir uigurene ofre for forfølgelse. Uigurene skiller seg fra majoritetsbefolkningen på mange måter, men jeg tror ikke vi vil nøle med å si at deres tro er en del av bildet, og at tilfellet med uigurene dermed er et eksempel på forfølgelse av muslimer, selv om ikke alle uigurer er muslimer.

Dette er jo komplekst, slik det alltid er. Men jeg tror samtidig vår tilbøyelighet til å si at mennesker kan være forfulgt pga. bl.a. sin tro, generelt er lavere når ofrene er kristne. Det har å gjøre med at det er uvant for oss med vår historie å betrakte kristne for minoritetstilhørende.

Kommer an på hva man ønsker å måle. For levestandard/velferd her og nå er Zucmans innsigelser gode. For geopolitisk makt mindre gode. Endringer i realvalutakurs er da ikke uvesentlig, og fritid gir ikke makt.

Som nevnt var det virkelig geniale med hvordan menneskerettigheter kunne la seg promotere i verden for øvrig, at den teologiske begrunnelsen ble undertrykt. Dermed har så mange av oss fullstendig glemt hvor alt dette stammer fra - eller bevisst ønsker å undertrykke det. 10/10

For de som er mer nysgjerrig på detaljene rundt historien, anbefales særlig to bøker.

Tom Hollands “Dominion” og Brian Tierneys “The Idea of Natural Rights”. Begge er fremragende historikere. 9/

Her skal det også nevnes at Aquinas lot seg inspirere av andre tenkere også, som den persiske og muslimske filosofen og legen Avicenna. Men av flere grunner fikk ikke Avicenna like stor innflytelse på islamsk teologi som Aquinas fikk på den kristne. 8/

Naturrettstenkningen ble videreført av Aquinas og dernest tenkere som William av Ockham, Hugo Grotius og senere filosofer som John Locke. Locke baserte hele sin rettighetstenkning på at naturloven var gudegitt, som Aquinas og Gratian. 7/

Decretum påvirket bl.a. den engelske og spanske/kastiljanske rettstradisjonen på 1200-tallet. Svært mange av de som var involvert i utformingen av den norske landsloven på 1200-tallet, var biskoper. Disse kjente også godt til europeisk rettsutvikling, som erkebiskop Jon Raude. 6/

Gjennom Decretum ble ideer om samvittighetsfrihet og rett til forsvar i rettssaker styrket. Disse prinsippene påvirket sekulær rett og bidro bl.a. til moderne forestillinger om rettsstat. 5/

Gratian argumenterte for at mennesket ved å være skapt i Guds bilde har en bestemt opphøyet natur. Med naturen følger naturloven, som gir alle mennesker iboende rettigheter. Naturloven offentliggjør Gud til oss gjennom samvittigheten, og den taler til oss gjennom fornuften. 4/